Langspennsbru

Aas-Jakobsen startet satsingen på langspennsbruer på 1980-tallet gjennom prosjektering av fritt frembyggbruer med stadig lengre hovedspenn, noe som kulminerte med en rekke bruer med spennvidde rundt 300m, f.eks. Raftsundet bru (298m), Sundøybrua (298m) og Sandsfjordbrua (290m). Samtidig økte satsingen på kabelbruer (hengebruer og skråstagbruer) som førte til prosjektering eller kontroll av en rekke bruer av disse typer, eksempelvis Helgelandsbrua (425m), Bømlabrua (577m), Stordabrua (677m), Askøybrua (850m) og Hardangerbrua (1310m). Det ble også utviklet et eget brukonsept for ultra-lange spenn, Brusymfonien. Et annet satsingsområde har vært flytebruer, som også kan sies å være langspennsbruer i og med at oppleggene beveger seg i sjø. Her har Aas-Jakobsen prosjektert Nordhordlandsbrua og William R. Bennett Bridge, samt vært sentral i utvikling av flytebruer og flytende hengebruer for Fergefri E39.

Satsingen på langspennsbruer har også gitt Aas-Jakobsen muligheten til å bli en aktør å regne med internasjonalt når det gjelder bruprosjektering, noe som har resultert i deltagelse i en rekke langspennsbruer i alle verdensdeler. Eksempler på dette er My Thuan Bridge i Vietnam, Bhumibol Bridge i Thailand, Oromieh Bridge i Iran og Chacao Bridge i Chile.